Etter hvert som kostnadene for industriarealer fortsetter å stige, kombinert med økende sysselsettingskostnader, trenger bedrifter intelligente lagerbygninger, maksimal lagringskapasitet, automatisering (ubemannet) og informasjonsteknologi.Fireveis skyttelbussTette lagre er i ferd med å bli den vanligste formen for intelligent lagerhold på grunn av deres fleksibilitet i lagertetthet, lagerkategorier og lagereffektivitet.
Reoler, som det mest grunnleggende, vanlige og største forsendelsesproduktet i lager- og logistikkbransjen, gjør det enklere for reolprodusenter å innhente kravinformasjon for fireveis tette lagre. I tillegg utgjør reoler en betydelig andel i fireveis intensive lagre. Eiere av reolprodusenter har en tendens til å tro at intelligente systemer har høy fortjeneste, og de er allerede overveldet av å låne reoler fra systemintegratorer. Derfor begynte noen eiere av reolprodusenter å påta seg intelligente lagerprosjekter på egenhånd, ta ansvar for reoldelen selv og outsource andre systemer.
Så er det virkelig passende for reolprodusenten å påta seg prosjektet med fireveis tettlager? La oss snakke om ulempene!
1. Hovedvirksomhet: Hvert yrke har sin egen spesialitet. Prosjektet med fireveis tett shuttle-lager er ikke hovedvirksomheten til reolprodusenter. Mindre energi og forskning har blitt investert i det. I en tid med involusjon i alle bransjer er det enda mer umulig å tjene penger utover ens evne.
2. Teknologi: Rackprodusenten har kun teknisk personell for rackdelen, og ingen fagfolk knyttet til det intelligente lageret. Tidlig kommunikasjon og løsningsdesign krever bistand fra andre partnere. Siden det vanligvis er rackprodusentens selger som kontakter sluttkunden, er avvik uunngåelige når informasjonen formidles, noe som kan føre til tvister under senere konstruksjon og godkjenning. I tillegg har ikke rackprodusenten en enhetlig standardspesifikasjon for hele systemet. Hvis det oppstår et problem under implementeringsprosessen, er det umulig å avgjøre hvilken part som er ansvarlig, og det er en risiko for å skyve ansvaret over på andre.
3. Pris: Når de konkurrerer om fireveis tette lagerprosjekter, bruker reolprodusenter ofte en lavprisstrategi fordi de ikke er kvalifiserte nok. Når de får prosjektet, vil de kontrollere anskaffelseskostnadene i motsatt retning og sette ut til mindre profesjonelle produsenter eller enkeltpersoner til ultralave priser. Enten det er utstyr eller teknologi, vil det bli sterkt rabattert, og det er vanskelig å kontrollere prosjektets pålitelighet fra et systemperspektiv.
4. Konkurranse: Som leverandør av systemintegratorer tilbyr rackprodusenter systemintegratorer med ulike automatiserte rack på den ene siden, og konkurrerer på den andre siden med systemintegratorer om intelligente lagerprosjekter. Konflikter vil uunngåelig oppstå mellom dem, noe som fører til at tidligere integratorkunder velger støttende rackprodusenter på nytt.
5. Implementering: Implementeringen av intelligente lagerbygninger bruker ofte et prosjektstyringssystem. Prosjektlederen koordinerer og planlegger implementeringsfremdriften for hele prosjektet, og håndterer noen nødsituasjoner som kan oppstå når som helst. Reolprodusenten har ikke en tilsvarende kvalifisert prosjektleder, og implementeringsprosessen kan ofte være et rot, med kaotiske prosedyrer og hyppig omarbeiding. Det er vanskelig å avgjøre hvem som har skylden når man støter på problemer, noe som fører til forsinkelser i byggeprosessen og merkostnader for brukeren. Når brukeren blir sint og håndteres feil av reolprodusenten, fører det ofte til konflikter mellom implementeringsteamene til alle parter, og brudd i samarbeidet, noe som resulterer i iboende mangler i prosjektet eller endelig fiasko.
6. Ettersalgsservice: Et komplett intelligent system kan ikke være uten ettersalgsservice. Rackprodusenten implementerer prosjektet i hovedsak ved å stole på et midlertidig eksternt team, ikke en langsiktig partner. Når prosjektet er over, vil alle parter også oppløses. Hvis tiden er litt lengre, og du støter på problemer etter salget, kan det hende du ikke engang kan finne tidligere implementeringspersonell, langt mindre teknisk informasjon knyttet til prosjektet. Prosjektet brukes med ulemper, og om noen år vil det stå overfor enorme prosjekttransformasjoner (transformasjonsprosjekter er vanskeligere enn å implementere et nytt prosjekt).
Oppsummert anbefaler vi at brukere nøye vurderer følgende punkter når de velger en leverandør: Har leverandøren sitt eget kjerneutstyr og kjerneteknologi? Har leverandøren sitt eget tekniske standardsystem og implementeringsteam? Har leverandøren muligheten til å implementere og kontrollere hele prosjektet? Har leverandøren flere selvutførte og aksepterte prosjekter?
Publisert: 14. februar 2025